Snipp, snapp, snute!

Torsdag tok vi farvel med Panchgani. Vi tok Swapan og kona ut på middag,  stedet fikk han velge. Vi ble tatt med til et annet hotell, hvor han hadde arrangert en overraskelse for oss. Og gjett om vi ble overrasket!  Vi ble ført inn i et tomt diskotek lokale hvor Dj'en satt igang grusom "russemusikk". Her måtte vi danse etter beste evne i nesten en hel time...! Men vi fikk da trimmet vekk noen kalorier før vi fikk forsyning av nye ;)
På fredag sjekket vi ut av musehullet og kjørte drøye 4t til Mumbai og selveste Taj Mahal Palace!

Dette var virkelig en velfortjent oppgradering! Fungerende Internett, topp service, vi fikk blomsterkrans, prikk i panna og velkomstdrink mens rommene våre ble klargjort -og ingen mus! ;) vi følte oss som prinsesser alle sammen (bortsett fra at vi følte oss ganske så shabby iført reisekostyme blandt det kongelige inventaret her i hus). Vi kjørte vant stil; hastet videre utendørs for å utforske det yrende Mumbai! Etter 3 uker i Pune er vi godt vant til det velfungerende kaoset, men her blir vi omringet av tiggere og selgere. Umulig å stå i fred i mer enn 10 sekunder. I dag valgte vi å utforske Dharavi slummen. Den største slummen i hele Asia. Her er det mer aktivitet pr m3 enn noe annet sted i verden. Og har du sett Slumdog Millionaire vet du hvor vi har satt våre føtter i dag! 

Her er det mange små "samfunn" og som en diger maurtue har alle sin funksjon. Her blir innsamlet plast resirkulert og solgt videre, de produser alt fra keramikk til klær og arbeidsplassen er også deres hjem. Jeg er glad vi hadde med oss en lokal student som guide, for her hadde jeg forsvunnet i den uendelige labyrint!

Forbipasserende brudefølge 

vi har nå vært 4 (!) uker i India. Tiden har flydd og til tider stått stille. Jeg kjenner ikke lenger lukten av søppelfyring utenfor døra, tuting er blitt naturlig bakgrunnsstøy, vi sier ikke "hallo", men "namaste" og magen har opparbeidet seg god toleranse for chili og andre kryddervenner. Det syntes rart at bilene skal holde seg innenfor striplingslinjene, vi kan være en naturlig del av omgivelsene, ingen timeplan eller høytidelige seremonier, ingen nødvendighet for sjal og tildekte knær, ingen masala te, sol og varme blir byttet ut med vinter, snø og julestemning. Men gjett om jeg gleder meg!

Holy Cow!

Linselus i avisa!

 Da var Pune med ett et tilbakelagt kapittel! Fredag var vår siste utflukts dag, vi besøkte vår siste subsenter i storbyen og det lot seg vel merke at vi ikke lenger var like ivrige. Kameraet fikk lengre hvilepauser og spørsmålene vi stilte visste vi allerede hva vi fikk til svar. Men vi fikk oss nok en deilig lunsj på en lokal taverna. Og jeg fikk endelig hilst på en av disse flotte kuene som vandrer rolig rundt hvor enn vi er - de maler hornene røde med henna maling, så de ser litt skumlere ut enn de egentlig er ;)

På lørdag reiste vi videre som ekte indere - max antall passasjerer og fullpakket med baggasje både innvendig og utvendig (vi slapp heldigvis å sitte på taket noen av oss! ;). Støtdemperne var ikke helt fornøyd med lasten. En drøy 2t kjøring retning sør for Pune havnet vi tilslutt i Panchgani distrikt. Landskapet ble stadig grønnere og frodigere og høydemeterene ble fler og fler. Da vi passerte "strawberry avenue" nærmet vi oss målet. 

Panchgani beyr "5 høyder". Rundt hotellet hvor vi bor er vi omringet av 5 store høydeplatåer. Det nærmeste er visstnok verdens nest største naturplatå. Her i distriktet bor det apekatter, leoparder, esler, hester, kuer, geiter, kobraer og andre slangedyr, rotter (vi fikk besøk av en i lobbyen her om dagen..!) og en hel haug løshunder. Så sammen med delegasjonen fra Norge utgjør vi en ganske så stor dyrehage ;)

I distriktet bor det 16.000 mennesker, så det er naturlig nok en ganske mye roligere tilværelse enn i Pune. Vi nyter en noe roligere hverdag, men vi har fått tiden til å gå allikevel! ;) Vi har vært på båttur på elven i terrenget nedenfor hvor vi fikk badet i 20+ grader, servert lunsj av kona til Swapan på en øde øy og ikke minsr fått litt sol på kroppen! Nå er vi så godt vant med å pakke oss inn i dekkende tøy, så å kle av seg til bikini føltes veldig rart. Vi fikk en god smak av norsk sommeridyll med bølgeskvulp og motordur. Jeg fikk tilogmed en kald øl i sommervarmen! :)  Vi har vandret på platået og speidet etter apekatter. Vi har besøkt et helsesenter her i distriket, et subsenter, barnehage og skole. Så har vi en hel del administrativt arbeid å sluttgjøre før vi vender nesa hjemover mot Norge. Vi gleder oss alle stort til å komme hjem igjen, selv med nyheter om nysnø og kulde der hjemme ;) Vi bytter litt på å være frynsete i kantene og få utløp for frustrasjonene, men sammen er vi fortsatt et supreme team!   I går ble vi invitert hjem til hytta til Swapan og kona. Et idyllisk lite sted noen km fra hotellet. Vi hadde samlet sammen alle kokosnøttene vi har fått gjennom de siste 3 ukene. For å komme inn til selve nøtta er det en omstendelig prosess som må gjøres. Den må ribbes for hår, og det er en jobb i seg selv..! Vi jobbet oss igjennom ihvertfall 30 stk, så dersom noen av oss skulle havne på øde øy med kun palmetrær -ikke noe problem! Vi kan å skrelle kokosnøtter! Vi grillet tandoori kylling på bål og fikk servert masse deilig hjemmelaget indisk mat.   Av gavene vi hadde med oss fra Norge, hadde vi et krus med logo fra høyskolen og en bok om Norge. Vi tenkte at dette var en fin gave til Swapan og kona.  Swapan så genuint fornøyd ut da han åpnet gavene. Da vi like etterpå skulle få servert kaffen kom kona bærende ut et stort fat med 6 identiske kopper..! Vi lo så vi gråt alle sammen, og boka hadde han ihvertfall 6 eksemplarer av allerede! Men Jellypop sjokoladen min som jeg donerte bort hadde han ihvertfall ikke fått tidligere! ;)  Etter turen på platået skulle vi pleie oss med en velfortjent fotmassasje på hotellets spa. Min mannlige massør var av det noe sadistiske slaget. Jeg led meg gjennom 45 min med smertefull behandling. Jeg tenkte at jeg ikke skulle være en pingle, og "ja, dette er vel slik massasje skal være", jeg bet meg fast i puta og forsøkte ihverdig å fokusere på alt mulig annet. At jeg lå i helt frovridde stillinger ga heller ingen hint til massøren om at han kanskje skulle være noe mildere. Dagen etter hadde jeg tydelige fingermerker på leggen. Penger spart på framtidige massasjefristelser! I kveld gjenstår papirarbeid og morgendagen er forløpig blank. Vi håper å få litt mer sol på kroppen, og kanskje et lite dupp i bassenget før siste stopp i Mombai på fredag.                                    

Veien opp til Panchgani

Utsiktspunkt på vei ned til elva

Vår egen lille øy!

Utsikt fra hotellet

Time flyes

Tiden flyr avgaarde her nede! Dagene er er fullpakket med program, de faa timene vi er paa hotellet tilbringes under dyna. I skrivende stund har jeg heller ikke tilgang paa mitt norske tastatur.. Jeg har virkelig sett fram til noen fritimer i kveld, hvor jeg jeg endelig fikk tid til aa innhente meg paa nettet, men da streiker selvsagt internettet, saa naa sitter jeg plassert i kjellern hvor jeg har forbindelse med omverdenen. Kort summert (det blir uansett en kortversjon, for alt vi har gjort hadde faatt plass i en liten pocket bok!): vi har vaert paa 3 ulike helsesentere denne uken, ett subsenter, faatt observert en aapen sterilisering av en stakkars kvinne som kun var lokalbedoevet -ja, hun svimte av under operasjonen, og det var rett foer jeg gjorde det samme. Vi har faatt sett begynnelsen av en foedsel, det saa heller ikke noe behagelig ut, vi har besoekt 2-3 templer, faatt enda noen kokkosnoetter, hilst paa en ku som ventet paa oss utenfor enda et goverment house, kjoept oss Sarees, blitt velsignet med et stempel hver i panna og FAATT STEMPEL for utreise av India (Hurra! -vi kommer oss hjem til jul!:)

Paa tirsdag fikk vi beskjed om at Dr. Desmock (oeverste leder i helsedistriktet Pune) ikke kunne delta paa seminaret vi skulle holde fredag, saa vi maatte pent flytte det til mandag eller tirsdag neste uke. Det kraesjet jo totalt med vaare planer (loerdag reiser vi til Panchgani som er 2 timer unna Pune), men det maatte vi pent se oss noedt til. Saa da prioriterte vi innhandling av gaver til dere der hjemme paa onsdags ettermiddag. I gaar fikk vi contrabeskjed: vi skulle holde seminaret paa torsdag..! Vi fikk kortet ned besoeket paa helsestasjoenen vi saavidt hadde ankommet, men vi skulle bare innom politistasjonen for a vise oss for en slektning av pl vi reiser rundt med, skulle helst drikke litt te ogsaa. Vi kastet paa oss vaare nyinnkjoepte sarees naar vi kom hjem og fikk heldigvis bistand fra den eneste kvinnelige ansatt som egentlig hadde gaatt av vakt paa hotellet til aa faa paa oss dette toeystykket korrekt. Fotoshoot nede i lobbyen foer vi buret oss inne paa Kjersti sitt rom faar aa spikre sammen en powerpoint til neste dag. I seng kl 01:30. Frokost kl 08, og klare med presentasjon kl. 11. 

Det var svaert saa hoeytidelig. Vi ble alle ropt opp etter navn opp paa podiet for aa faa overlevert en rose hver. Swapan innledet seminaret med sine betraktninger og erfaringer fra turneen foer vi presenterte vaart fremlegg. Etter nesten 3 timer var vi i maal!:D Og de satt stor pris paa avslutningssliden vaar av oss alle pyntet med saree ;)

I dag fikk vi ogsaa se oss selv i avisen. Hva som staar skrevet kan jeg ikke tyde, men paa det illustrerende bildet var det noen kjente fjes! :)

Foerste dag paa lang tid hadde vi FRI fra kl.16 i dag, lykke! Saa da er det jo typisk at serveren bestemmer seg for aa ta seg en hvil. Paa samme maate som den dagen vi hadde tenkt til aa faa litt farge paa kroppen (som ellers bare befinner seg innendoers her nede..) -saa regner det, og den dagen vi skulle plaske i bassenget er det stengt. 

I morgen er dagen igjen fullbooket med helsestasjon, en middag hos sjefslegen paa helsesenteret, besoek til et nyopprettet innovating project hos en av de tidligere helsesentere vi allerede har besoekt (det dukket opp paa planen i dag), garantert ett tempel eller to og helt sikkert noen andre som vi gjerne vil ha en liten bit av den norske delegasjonen. Kofferten er (nesten) ferdig pakket for neste stopp. Kjenner det skal bli godt aa snart komme hjem til vaart lille land der i nord. Det er ikke alltid like enkelt aa sette paa seg et hoeflig smil, posere for x antall kameraer og foele at tiden aldri strekker til. Inntrykkene er fortsatt mange, opplevelsene store og minnene blir bare flere. Og femkloeveren er fortsatt like blid, bare litt sliten. Vi hoeres paa lang avstand hvor enn vi er, vi ler godt og mye, hele tiden! 

-Saa det er vel kanskje ikke saa rart at alle vil ha en liten del av oss ;)

Stempel i panna, sukker servert i munnen og ris kastet i haaret

Lunsj i ett av templene

"Save babygirl"

She lives with a dog

De tre siste dagene har turnebussen rullet rundt i utkanten av Pune. Vi trives svært godt blandt trær og grønt, og utsikten fra bilvinduet er en opplevelse i seg selv.

Velkomsthilsen i sand v/inngangspartiet

På torsdag fikk vi presentert Dengue myggen. Sjefen synes det var noe rart at vi kun hadde den irriterende ufarlige myggen hjemme i Norge, og hvorfor vi da ville lære om denne dengue myggen som de også kaller tiger-mygg (søk etter bilde på google, så finner du ut hvorfor;) Ironisk nok svermet det av sosiale mygg inne på senteret, aldri har myggen vært så skummel.

Dina lyser etter denguelarver

Vi fikk være med på hjemmebesøk for å lete etter dengue larver i vannlageret deres. Dvs vi ringte på døra, når ingen svarte noterte de med blyant på døra at vi hadde vært der, mens vi inspiserte vanntankene de hadde stående utenfor. Dengue larvene var vasket vekk etter siste ukes besøk. Vi søkte ivrig høyt og lavt etter dengue larvene, men fant (heldigvis) ingen.
Videre suste vi avgårde til et subsenter i nærområdet. Her var det heldigvis ikke så mange rom å presentere ;) Nabobygningen var tilfeldigvis kommunehuset, og her var det også en delegasjon som hadde ventet på storbesøket. Dette lå ikke i vårt program, så naturlig nok ble vi ganske så overrasket. Allerede etter 5 min stod de alle nysgjerrige og ville vite hva vi synes om både subsenteret og kommunehuset.

Kommunehuset

 

 

Etter en kort innføring i det politiske systemet fikk vi alle høytidelig overrekt en kokkosnøtt og et sjal. Kokkosnøtta har visst høy status her i India. 

Spl. Vimal (vårt faste følge i tillegg til Swapan) er myndig men samtidig veldig omtenksom og passer godt på oss. Jeg merket meg at hun stadig så på klokken og forsøkte å haste oss videre. Hun snakker ikke mye engelsk, så kommunikasjonen går fortrinnsvis gjennom Swapan. Da vi hadde stablet kokkosnøtter, sjal, en liten blomsterhandel og oss selv i turnebussen røpet hun hemmeligheten sin; vi skulle få komme hjem til henne og få servert lunsj! :D

Her hadde hele familien hennes lagd i stand mat til de sultne studentene som knapt får i seg annet enn vann og et par kjeks iløpet av dagen. Stor stas for oss alle! Og indere er virkelig gode på å lage mat. NAM!

 På kvelden ble vi tatt med til en indisk restaurant med Swapan og kona hans. Jeg og Hege har hele tiden gått og trodd at Swapan var en tittel noe a´la Sharpa/guide/hjelper. Vi har vært usikre på hvordan vi skulle henvende oss til ham, vi tenkte jo at Swapaen var litt nedverdigende, men MR. Swapaen igjen ble litt i overkant. Når vi fikk se visittkortet hans hvor det stod Mr. Swapan Samantha ble vi overrasket over hvor stolt han var over jobbtttelen han hadde med oss. Nå fikk vi endelig oppklart vår forundring; Swapan er hans fornavn. Vi fikk oss en god latter og det er ikke lenger like rart å henvende oss til han ;)
Restauranten var et genialt konsept hvor vi fikk en diegr tallerken hvor de hele tiden kom og fylte opp med ulike sauser, brød, ris, og småretter. En god blanding av søtt, salt, sterkt og mildt. Fort gjort å overspise seg når du mistet oversikten over hvor mye du egentlig hadde spist!

I går kjørte vi til enda et helsesenter. Åjada, dagene kan fremstå som en stor repetisjon, hvor alle er bygd opp etter samme visjon og misjon. Powerpointene inneholder stort sett det samme, kameraene knipser like ivrig og overrekkelsen av blomster er like høytidelig. Men de viser oss allikevel litt forskjellig hovedfokusområder, og i dag fikk vi et innblikk i hvordan de behandler gravide med anemi. Dersom HB verdien er under 7 får de IV behandling med 100 mg jern over 20 min.

Som nevnt tidligere er det et stort problem at jentebarn er uønsket (korreksjon til tidligere skrevet; det er ulovlig å opplyse om kjønnet på ultralyd, altså ikke selve aborten). På ulike helsestasjoner betaler de derfor en sum (på to av stedene vi har vært har de betalt 100 nkr og 1000 nkr) til mor når hun har født et jentebarn.

Overrekkelse av penge- og mor-barn gave

De får også overrekt en mor-barn pakke (uansett kjønn) når de føder på senteret. Et lite starter-kit til babyen og mor.
Etter omvisning og planlagt program hadde vi en liten prat med legen på senteret. Hun var veldig interessert i hvordan vi organiserte oss i Norge, og hvordan vi levde der hjemme. I India er det kultur å få barn etter at man er gift, og man flytter heller ikke sammen før dette. Hjemme er jeg vant til å svare at jeg har en hund når jeg blir spurt om jeg har barn. Theo kan jo ganske så ofte minne om et barn, og at man har en samboer eller kjæreste er nesten en selvfølge hjemme. Så når jeg ble spurt om det samme her, svarte jeg jo at jeg nei, jeg har ingen barn, men en hund. Når hun da skulle viderefortelle vår sosiale status til en av sine kollegaer; "they have 3 kids (Else Marie og Hege), she has 2 kids (Kjersti), she lives with her boyfriend (Dina) and she lives with a dog (peker på meg). Så dette er min sosiale status her nede.
På veien hjem besøkte vi et digert tempel.

Her fikk vi enda en kokkosnøtt.
Lørdag stod det i kalenderen i dag, men det var ingen fridag. Enda et helsesenter som ventet den norske delegasjonen.

Jeg tror ikke mobilen fulgte med dette antrekket ;)

Vi besøkte også et barnesenter som kartla de underernærte barna. Her fikk barna gratis måltider og undervisning.

På veien hjem ble vi tatt med til enda to templer. Vi ble transportert i helsestasjonens egen ambulanse, morro for unga! ;)

Etter tempelbesøk hadde Vimal enda en overraskelse organisert for oss, nok en gang lunsj! Hun passer godt på oss! :)
Lørdagskvelden har gått med til å jobbe med fremlegget vi skal ha neste fredag. 20-30 av de vi har besøkt gjennom denne og neste uke, pluss sjefen for folkehelsedistriket Pune (innbyggertall like stort som hele Norge) kommer til seminar i regi av oss. Ja, OSS..! Vi må lage powerpoint med innhold av helsenorge og tilbakemelding til hva vi har sett og lært og forslag til forbedringer. Jadda.
Så lørdagskvelden kan ikke helt sammenlignes med kveldskos i sofaen med kjæresten hjemme.

Et par superstjerners bad ;)

Gavebordet

"Kokkos" -dagens nye tilskudd til kokkosnøttfamilien vi huser