Snipp, snapp, snute!

Torsdag tok vi farvel med Panchgani. Vi tok Swapan og kona ut på middag,  stedet fikk han velge. Vi ble tatt med til et annet hotell, hvor han hadde arrangert en overraskelse for oss. Og gjett om vi ble overrasket!  Vi ble ført inn i et tomt diskotek lokale hvor Dj'en satt igang grusom "russemusikk". Her måtte vi danse etter beste evne i nesten en hel time...! Men vi fikk da trimmet vekk noen kalorier før vi fikk forsyning av nye ;)
På fredag sjekket vi ut av musehullet og kjørte drøye 4t til Mumbai og selveste Taj Mahal Palace!

Dette var virkelig en velfortjent oppgradering! Fungerende Internett, topp service, vi fikk blomsterkrans, prikk i panna og velkomstdrink mens rommene våre ble klargjort -og ingen mus! ;) vi følte oss som prinsesser alle sammen (bortsett fra at vi følte oss ganske så shabby iført reisekostyme blandt det kongelige inventaret her i hus). Vi kjørte vant stil; hastet videre utendørs for å utforske det yrende Mumbai! Etter 3 uker i Pune er vi godt vant til det velfungerende kaoset, men her blir vi omringet av tiggere og selgere. Umulig å stå i fred i mer enn 10 sekunder. I dag valgte vi å utforske Dharavi slummen. Den største slummen i hele Asia. Her er det mer aktivitet pr m3 enn noe annet sted i verden. Og har du sett Slumdog Millionaire vet du hvor vi har satt våre føtter i dag! 

Her er det mange små "samfunn" og som en diger maurtue har alle sin funksjon. Her blir innsamlet plast resirkulert og solgt videre, de produser alt fra keramikk til klær og arbeidsplassen er også deres hjem. Jeg er glad vi hadde med oss en lokal student som guide, for her hadde jeg forsvunnet i den uendelige labyrint!

Forbipasserende brudefølge 

vi har nå vært 4 (!) uker i India. Tiden har flydd og til tider stått stille. Jeg kjenner ikke lenger lukten av søppelfyring utenfor døra, tuting er blitt naturlig bakgrunnsstøy, vi sier ikke "hallo", men "namaste" og magen har opparbeidet seg god toleranse for chili og andre kryddervenner. Det syntes rart at bilene skal holde seg innenfor striplingslinjene, vi kan være en naturlig del av omgivelsene, ingen timeplan eller høytidelige seremonier, ingen nødvendighet for sjal og tildekte knær, ingen masala te, sol og varme blir byttet ut med vinter, snø og julestemning. Men gjett om jeg gleder meg!