Time flyes

Tiden flyr avgaarde her nede! Dagene er er fullpakket med program, de faa timene vi er paa hotellet tilbringes under dyna. I skrivende stund har jeg heller ikke tilgang paa mitt norske tastatur.. Jeg har virkelig sett fram til noen fritimer i kveld, hvor jeg jeg endelig fikk tid til aa innhente meg paa nettet, men da streiker selvsagt internettet, saa naa sitter jeg plassert i kjellern hvor jeg har forbindelse med omverdenen. Kort summert (det blir uansett en kortversjon, for alt vi har gjort hadde faatt plass i en liten pocket bok!): vi har vaert paa 3 ulike helsesentere denne uken, ett subsenter, faatt observert en aapen sterilisering av en stakkars kvinne som kun var lokalbedoevet -ja, hun svimte av under operasjonen, og det var rett foer jeg gjorde det samme. Vi har faatt sett begynnelsen av en foedsel, det saa heller ikke noe behagelig ut, vi har besoekt 2-3 templer, faatt enda noen kokkosnoetter, hilst paa en ku som ventet paa oss utenfor enda et goverment house, kjoept oss Sarees, blitt velsignet med et stempel hver i panna og FAATT STEMPEL for utreise av India (Hurra! -vi kommer oss hjem til jul!:)

Paa tirsdag fikk vi beskjed om at Dr. Desmock (oeverste leder i helsedistriktet Pune) ikke kunne delta paa seminaret vi skulle holde fredag, saa vi maatte pent flytte det til mandag eller tirsdag neste uke. Det kraesjet jo totalt med vaare planer (loerdag reiser vi til Panchgani som er 2 timer unna Pune), men det maatte vi pent se oss noedt til. Saa da prioriterte vi innhandling av gaver til dere der hjemme paa onsdags ettermiddag. I gaar fikk vi contrabeskjed: vi skulle holde seminaret paa torsdag..! Vi fikk kortet ned besoeket paa helsestasjoenen vi saavidt hadde ankommet, men vi skulle bare innom politistasjonen for a vise oss for en slektning av pl vi reiser rundt med, skulle helst drikke litt te ogsaa. Vi kastet paa oss vaare nyinnkjoepte sarees naar vi kom hjem og fikk heldigvis bistand fra den eneste kvinnelige ansatt som egentlig hadde gaatt av vakt paa hotellet til aa faa paa oss dette toeystykket korrekt. Fotoshoot nede i lobbyen foer vi buret oss inne paa Kjersti sitt rom faar aa spikre sammen en powerpoint til neste dag. I seng kl 01:30. Frokost kl 08, og klare med presentasjon kl. 11. 

Det var svaert saa hoeytidelig. Vi ble alle ropt opp etter navn opp paa podiet for aa faa overlevert en rose hver. Swapan innledet seminaret med sine betraktninger og erfaringer fra turneen foer vi presenterte vaart fremlegg. Etter nesten 3 timer var vi i maal!:D Og de satt stor pris paa avslutningssliden vaar av oss alle pyntet med saree ;)

I dag fikk vi ogsaa se oss selv i avisen. Hva som staar skrevet kan jeg ikke tyde, men paa det illustrerende bildet var det noen kjente fjes! :)

Foerste dag paa lang tid hadde vi FRI fra kl.16 i dag, lykke! Saa da er det jo typisk at serveren bestemmer seg for aa ta seg en hvil. Paa samme maate som den dagen vi hadde tenkt til aa faa litt farge paa kroppen (som ellers bare befinner seg innendoers her nede..) -saa regner det, og den dagen vi skulle plaske i bassenget er det stengt. 

I morgen er dagen igjen fullbooket med helsestasjon, en middag hos sjefslegen paa helsesenteret, besoek til et nyopprettet innovating project hos en av de tidligere helsesentere vi allerede har besoekt (det dukket opp paa planen i dag), garantert ett tempel eller to og helt sikkert noen andre som vi gjerne vil ha en liten bit av den norske delegasjonen. Kofferten er (nesten) ferdig pakket for neste stopp. Kjenner det skal bli godt aa snart komme hjem til vaart lille land der i nord. Det er ikke alltid like enkelt aa sette paa seg et hoeflig smil, posere for x antall kameraer og foele at tiden aldri strekker til. Inntrykkene er fortsatt mange, opplevelsene store og minnene blir bare flere. Og femkloeveren er fortsatt like blid, bare litt sliten. Vi hoeres paa lang avstand hvor enn vi er, vi ler godt og mye, hele tiden! 

-Saa det er vel kanskje ikke saa rart at alle vil ha en liten del av oss ;)

Stempel i panna, sukker servert i munnen og ris kastet i haaret

Lunsj i ett av templene

"Save babygirl"

She lives with a dog

De tre siste dagene har turnebussen rullet rundt i utkanten av Pune. Vi trives svært godt blandt trær og grønt, og utsikten fra bilvinduet er en opplevelse i seg selv.

Velkomsthilsen i sand v/inngangspartiet

På torsdag fikk vi presentert Dengue myggen. Sjefen synes det var noe rart at vi kun hadde den irriterende ufarlige myggen hjemme i Norge, og hvorfor vi da ville lære om denne dengue myggen som de også kaller tiger-mygg (søk etter bilde på google, så finner du ut hvorfor;) Ironisk nok svermet det av sosiale mygg inne på senteret, aldri har myggen vært så skummel.

Dina lyser etter denguelarver

Vi fikk være med på hjemmebesøk for å lete etter dengue larver i vannlageret deres. Dvs vi ringte på døra, når ingen svarte noterte de med blyant på døra at vi hadde vært der, mens vi inspiserte vanntankene de hadde stående utenfor. Dengue larvene var vasket vekk etter siste ukes besøk. Vi søkte ivrig høyt og lavt etter dengue larvene, men fant (heldigvis) ingen.
Videre suste vi avgårde til et subsenter i nærområdet. Her var det heldigvis ikke så mange rom å presentere ;) Nabobygningen var tilfeldigvis kommunehuset, og her var det også en delegasjon som hadde ventet på storbesøket. Dette lå ikke i vårt program, så naturlig nok ble vi ganske så overrasket. Allerede etter 5 min stod de alle nysgjerrige og ville vite hva vi synes om både subsenteret og kommunehuset.

Kommunehuset

 

 

Etter en kort innføring i det politiske systemet fikk vi alle høytidelig overrekt en kokkosnøtt og et sjal. Kokkosnøtta har visst høy status her i India. 

Spl. Vimal (vårt faste følge i tillegg til Swapan) er myndig men samtidig veldig omtenksom og passer godt på oss. Jeg merket meg at hun stadig så på klokken og forsøkte å haste oss videre. Hun snakker ikke mye engelsk, så kommunikasjonen går fortrinnsvis gjennom Swapan. Da vi hadde stablet kokkosnøtter, sjal, en liten blomsterhandel og oss selv i turnebussen røpet hun hemmeligheten sin; vi skulle få komme hjem til henne og få servert lunsj! :D

Her hadde hele familien hennes lagd i stand mat til de sultne studentene som knapt får i seg annet enn vann og et par kjeks iløpet av dagen. Stor stas for oss alle! Og indere er virkelig gode på å lage mat. NAM!

 På kvelden ble vi tatt med til en indisk restaurant med Swapan og kona hans. Jeg og Hege har hele tiden gått og trodd at Swapan var en tittel noe a´la Sharpa/guide/hjelper. Vi har vært usikre på hvordan vi skulle henvende oss til ham, vi tenkte jo at Swapaen var litt nedverdigende, men MR. Swapaen igjen ble litt i overkant. Når vi fikk se visittkortet hans hvor det stod Mr. Swapan Samantha ble vi overrasket over hvor stolt han var over jobbtttelen han hadde med oss. Nå fikk vi endelig oppklart vår forundring; Swapan er hans fornavn. Vi fikk oss en god latter og det er ikke lenger like rart å henvende oss til han ;)
Restauranten var et genialt konsept hvor vi fikk en diegr tallerken hvor de hele tiden kom og fylte opp med ulike sauser, brød, ris, og småretter. En god blanding av søtt, salt, sterkt og mildt. Fort gjort å overspise seg når du mistet oversikten over hvor mye du egentlig hadde spist!

I går kjørte vi til enda et helsesenter. Åjada, dagene kan fremstå som en stor repetisjon, hvor alle er bygd opp etter samme visjon og misjon. Powerpointene inneholder stort sett det samme, kameraene knipser like ivrig og overrekkelsen av blomster er like høytidelig. Men de viser oss allikevel litt forskjellig hovedfokusområder, og i dag fikk vi et innblikk i hvordan de behandler gravide med anemi. Dersom HB verdien er under 7 får de IV behandling med 100 mg jern over 20 min.

Som nevnt tidligere er det et stort problem at jentebarn er uønsket (korreksjon til tidligere skrevet; det er ulovlig å opplyse om kjønnet på ultralyd, altså ikke selve aborten). På ulike helsestasjoner betaler de derfor en sum (på to av stedene vi har vært har de betalt 100 nkr og 1000 nkr) til mor når hun har født et jentebarn.

Overrekkelse av penge- og mor-barn gave

De får også overrekt en mor-barn pakke (uansett kjønn) når de føder på senteret. Et lite starter-kit til babyen og mor.
Etter omvisning og planlagt program hadde vi en liten prat med legen på senteret. Hun var veldig interessert i hvordan vi organiserte oss i Norge, og hvordan vi levde der hjemme. I India er det kultur å få barn etter at man er gift, og man flytter heller ikke sammen før dette. Hjemme er jeg vant til å svare at jeg har en hund når jeg blir spurt om jeg har barn. Theo kan jo ganske så ofte minne om et barn, og at man har en samboer eller kjæreste er nesten en selvfølge hjemme. Så når jeg ble spurt om det samme her, svarte jeg jo at jeg nei, jeg har ingen barn, men en hund. Når hun da skulle viderefortelle vår sosiale status til en av sine kollegaer; "they have 3 kids (Else Marie og Hege), she has 2 kids (Kjersti), she lives with her boyfriend (Dina) and she lives with a dog (peker på meg). Så dette er min sosiale status her nede.
På veien hjem besøkte vi et digert tempel.

Her fikk vi enda en kokkosnøtt.
Lørdag stod det i kalenderen i dag, men det var ingen fridag. Enda et helsesenter som ventet den norske delegasjonen.

Jeg tror ikke mobilen fulgte med dette antrekket ;)

Vi besøkte også et barnesenter som kartla de underernærte barna. Her fikk barna gratis måltider og undervisning.

På veien hjem ble vi tatt med til enda to templer. Vi ble transportert i helsestasjonens egen ambulanse, morro for unga! ;)

Etter tempelbesøk hadde Vimal enda en overraskelse organisert for oss, nok en gang lunsj! Hun passer godt på oss! :)
Lørdagskvelden har gått med til å jobbe med fremlegget vi skal ha neste fredag. 20-30 av de vi har besøkt gjennom denne og neste uke, pluss sjefen for folkehelsedistriket Pune (innbyggertall like stort som hele Norge) kommer til seminar i regi av oss. Ja, OSS..! Vi må lage powerpoint med innhold av helsenorge og tilbakemelding til hva vi har sett og lært og forslag til forbedringer. Jadda.
Så lørdagskvelden kan ikke helt sammenlignes med kveldskos i sofaen med kjæresten hjemme.

Et par superstjerners bad ;)

Gavebordet

"Kokkos" -dagens nye tilskudd til kokkosnøttfamilien vi huser

Fanget i India!

I går hadde vi avtale på politistasjonen kl 10. Vi stod parat på rekke og rad utenfor kl 09.45. De åpnet ikke ett minutt for tidlig. Vi måtte vente på sjefen som skulle sende oss videre i mølla. Han kom tassende like før halv og plasserte seg bak pulten sin. Så tok han rolig fram dagens avis.. Vi måtte be pent om vi fikk forstyrre dagens nyheter. Vi tok en runde med 5 stopp før vi fikk beskjed om at papirene var registrert og at vi kunne komme tilbake tidligst om én uke for å få stemplet passet. Helst ville de at vi skulle komme tilbake 1.desember. "Velkommen til India!" Håper vi kommer hjem til Jul.

Videre dro vi med oss Swapaen på indisk marked. Vi var ikke alene om å ta turen hit.

Kryddersjappa

Her var det bare å glemme pruting ;)

Kongen av grøntfor

Det var endel kjente på grønnsaksmarkedet, men vi fikk også hilse på en del nye ukjente grønnsaksfigurer. På "altmulig" markedet var vi som jenter flest; vi returnerte til hotellet med 2-3 poser med mange skatter ;)
Dagens middag ble thaimat og vi fikk smake på indisk hvitvin. Den hadde kanskje ikke blitt noen stor suksee på vinmonopolet, men godt var det lell!

Takk fortune-cookie! ;)

På mandag og i dag har vi vært å besøkt 3 ulike helsesentere i utkanten av Pune. Mandag kjørte vi 1,5t ut av byen. Vi var alle i stor ekstase over å få se grøntarealer, trær og fjell. Litt mindre støy og mas.

Det er fortsatt veldig merkelig at så mange mennesker har ventet og forberedt seg så stort til vi kommer for å ta en titt på arbeidsplassen deres. Vi ønsker jo helst å se dem i aksjon og hva de gjør i praksis, mens de har forberedt både powerpoint presentasjoner og skulle vel helst ha stengt hele senteret den tiden vi er der, for pasientene blir stort sett oversett (og overkjørt) når vi er tilstede. De vil gjerne vise oss hver eneste m3 og går detaljert igjennom utsyret de anvender. Rommene er ganske så små, så det er til tider en utfordring å få plass til femkløveren med delegasjonen fra senteret og skuelystne pasienter som alle skal få et bilde av besøket. Jeg kommer nok aldri til å venne meg til at det kommer snikende en og annen opp ved siden av meg mens folk knipser fra ulike kanter.

Apotekskranken

Venterommet

Men de er alle kjempe søte, de synes det er så stas at vi kommer og spør stadig "you happy?", de er svært stolte av arbeidsplassen sin og jobben de gjør, og vil fremstå på sitt aller beste. Og det er stor stas når vi gir en liten bit av Norge; en melkesjokoladeplate! Den bærer de med seg til vi drar, enda vi forsøker å si at den trives best i kjøleskap.

I dag rullet turnebussen videre til de to neste stopp. Vi har flere ganger lurt på om tutern på kjøretøyene her nede blir ofte byttet ut eller blir slitt ut så flittig som den blir brukt. I dag erfarte vi en sliten tuter. Sjåføren vår er på lik linje med indere generelt ivrig på tutern, men i ett øyeblikk  var han helt febrilsk på tutern uten at jeg forstod logikken i bråket han lagde der framme. Ved neste tutefrekvens skjønte vi imidlertidig at tutern hadde hengt seg opp. Så ja, tutern blir som oss; sliten.

Vårt første stopp ble vi møtt med blomster og mange spente smil. Vi fikk en gjennomgang av helsestasjonen og fikk være med å gi polio dråper til de små.

Høydepunktet var powerpoint presentasjonen hvor hadde vært inne på google translate og oversatt til norsk i tillegg til engelsk. Det var noen artige oversettinger blandt slidene ;)
Ved Subsenteret som vi besøkte etterpå fikk vi i tillegg en rose hver av oss og hilst på de gravide som var inne for Delivery planning day.

Kjendis for én dag

Lørdagen kan oppsummeres med ett ord; shopping
 
På søndag derimot bestemte vi oss for å være turister. Vi fikk tips om et fort og et tempel i nærheten. Veibeskrivelse og nedtegnet kart. Det var ikke til stor hjelp. Men vi spurte en forbipasserende jente på gata som tilfeldigvis skulle samme sted. Så med ett fikk hun en lang hale av 5 bleke nordmenn etter seg. Fortet bestod av nedslitt gammel bygning (ingen stor severdighet i seg selv) og en egen diger hage med diverse forfalne ruiner. Utrolig deilig med litt grøntareale og frafall av trafikkstøy! Vi oppdaget fort at vi ble hovedattraksjonen for de andre besøkende, og det kom raskt bort et par gutter som gjerne ville få et fotografi sammen med oss. Heretter ble vi forfulgt av ivrige indere med hver sin mobil som skulle ha et bilde med disse rare menneskene. Vi forsøkte iherdig å følge etter den indiske jenta som skulle ta oss videre til neste severdighet, som til tider var en utfordring ettersom vi hele tiden måtte posere foran mobilkameraer.

                                                                              

One foto please!

Duckface med familie med den norske indern

Pressekorpset

                 

Foto mam!

Etter fotoshoot på fortet gikk vi videre til et tempel i nærheten. Her var det mange som skulle inn, og skoene måtte vi sette fra oss utenfor hos blomsterdamen. Hun solgte blomsteroppsatser som man ofret til elefantguden Ganesh. I gjengjeld passet hun på fottøyet vårt. Jeg er i utgangspunktet ikke noe glad i å vandre uten sko på beina, men særskilt ikke i slumområdet hvor inderne til stadighet spytter rundt seg.

Elefantguden Ganesh

Utenfor det aller helligste satt det en liten mus. Du kunne hviske dine bønner inn i ett av museørene hans, så ville han bringe bønnen videre til elefanten. Et fint lite samarbeid mellom en mus og en elefant.