Fanget i India!

I går hadde vi avtale på politistasjonen kl 10. Vi stod parat på rekke og rad utenfor kl 09.45. De åpnet ikke ett minutt for tidlig. Vi måtte vente på sjefen som skulle sende oss videre i mølla. Han kom tassende like før halv og plasserte seg bak pulten sin. Så tok han rolig fram dagens avis.. Vi måtte be pent om vi fikk forstyrre dagens nyheter. Vi tok en runde med 5 stopp før vi fikk beskjed om at papirene var registrert og at vi kunne komme tilbake tidligst om én uke for å få stemplet passet. Helst ville de at vi skulle komme tilbake 1.desember. "Velkommen til India!" Håper vi kommer hjem til Jul.

Videre dro vi med oss Swapaen på indisk marked. Vi var ikke alene om å ta turen hit.

Kryddersjappa

Her var det bare å glemme pruting ;)

Kongen av grøntfor

Det var endel kjente på grønnsaksmarkedet, men vi fikk også hilse på en del nye ukjente grønnsaksfigurer. På "altmulig" markedet var vi som jenter flest; vi returnerte til hotellet med 2-3 poser med mange skatter ;)
Dagens middag ble thaimat og vi fikk smake på indisk hvitvin. Den hadde kanskje ikke blitt noen stor suksee på vinmonopolet, men godt var det lell!

Takk fortune-cookie! ;)

På mandag og i dag har vi vært å besøkt 3 ulike helsesentere i utkanten av Pune. Mandag kjørte vi 1,5t ut av byen. Vi var alle i stor ekstase over å få se grøntarealer, trær og fjell. Litt mindre støy og mas.

Det er fortsatt veldig merkelig at så mange mennesker har ventet og forberedt seg så stort til vi kommer for å ta en titt på arbeidsplassen deres. Vi ønsker jo helst å se dem i aksjon og hva de gjør i praksis, mens de har forberedt både powerpoint presentasjoner og skulle vel helst ha stengt hele senteret den tiden vi er der, for pasientene blir stort sett oversett (og overkjørt) når vi er tilstede. De vil gjerne vise oss hver eneste m3 og går detaljert igjennom utsyret de anvender. Rommene er ganske så små, så det er til tider en utfordring å få plass til femkløveren med delegasjonen fra senteret og skuelystne pasienter som alle skal få et bilde av besøket. Jeg kommer nok aldri til å venne meg til at det kommer snikende en og annen opp ved siden av meg mens folk knipser fra ulike kanter.

Apotekskranken

Venterommet

Men de er alle kjempe søte, de synes det er så stas at vi kommer og spør stadig "you happy?", de er svært stolte av arbeidsplassen sin og jobben de gjør, og vil fremstå på sitt aller beste. Og det er stor stas når vi gir en liten bit av Norge; en melkesjokoladeplate! Den bærer de med seg til vi drar, enda vi forsøker å si at den trives best i kjøleskap.

I dag rullet turnebussen videre til de to neste stopp. Vi har flere ganger lurt på om tutern på kjøretøyene her nede blir ofte byttet ut eller blir slitt ut så flittig som den blir brukt. I dag erfarte vi en sliten tuter. Sjåføren vår er på lik linje med indere generelt ivrig på tutern, men i ett øyeblikk  var han helt febrilsk på tutern uten at jeg forstod logikken i bråket han lagde der framme. Ved neste tutefrekvens skjønte vi imidlertidig at tutern hadde hengt seg opp. Så ja, tutern blir som oss; sliten.

Vårt første stopp ble vi møtt med blomster og mange spente smil. Vi fikk en gjennomgang av helsestasjonen og fikk være med å gi polio dråper til de små.

Høydepunktet var powerpoint presentasjonen hvor hadde vært inne på google translate og oversatt til norsk i tillegg til engelsk. Det var noen artige oversettinger blandt slidene ;)
Ved Subsenteret som vi besøkte etterpå fikk vi i tillegg en rose hver av oss og hilst på de gravide som var inne for Delivery planning day.