Et lite stykke Norge i India!: desember 2014

Torsdag tok vi farvel med Panchgani. Vi tok Swapan og kona ut på middag, stedet fikk han velge. Vi ble tatt med til et annet hotell, hvor han hadde arrangert en overraskelse for oss. Og gjett om vi ble overrasket! Vi ble ført inn i et tomt diskotek lokale hvor Dj'en satt igang grusom "russemusikk". Her måtte vi danse etter beste evne i nesten en hel time...! Men vi fikk da trimmet vekk noen kalorier før vi fikk forsyning av nye ;)
På fredag sjekket vi ut av musehullet og kjørte drøye 4t til Mumbai og selveste Taj Mahal Palace!

Dette var virkelig en velfortjent oppgradering! Fungerende Internett, topp service, vi fikk blomsterkrans, prikk i panna og velkomstdrink mens rommene våre ble klargjort -og ingen mus! ;) vi følte oss som prinsesser alle sammen (bortsett fra at vi følte oss ganske så shabby iført reisekostyme blandt det kongelige inventaret her i hus). Vi kjørte vant stil; hastet videre utendørs for å utforske det yrende Mumbai! Etter 3 uker i Pune er vi godt vant til det velfungerende kaoset, men her blir vi omringet av tiggere og selgere. Umulig å stå i fred i mer enn 10 sekunder. I dag valgte vi å utforske Dharavi slummen. Den største slummen i hele Asia. Her er det mer aktivitet pr m3 enn noe annet sted i verden. Og har du sett Slumdog Millionaire vet du hvor vi har satt våre føtter i dag!

Her er det mange små "samfunn" og som en diger maurtue har alle sin funksjon. Her blir innsamlet plast resirkulert og solgt videre, de produser alt fra keramikk til klær og arbeidsplassen er også deres hjem. Jeg er glad vi hadde med oss en lokal student som guide, for her hadde jeg forsvunnet i den uendelige labyrint!

Forbipasserende brudefølge

vi har nå vært 4 (!) uker i India. Tiden har flydd og til tider stått stille. Jeg kjenner ikke lenger lukten av søppelfyring utenfor døra, tuting er blitt naturlig bakgrunnsstøy, vi sier ikke "hallo", men "namaste" og magen har opparbeidet seg god toleranse for chili og andre kryddervenner. Det syntes rart at bilene skal holde seg innenfor striplingslinjene, vi kan være en naturlig del av omgivelsene, ingen timeplan eller høytidelige seremonier, ingen nødvendighet for sjal og tildekte knær, ingen masala te, sol og varme blir byttet ut med vinter, snø og julestemning. Men gjett om jeg gleder meg!

Linselus i avisa!

Da var Pune med ett et tilbakelagt kapittel! Fredag var vår siste utflukts dag, vi besøkte vår siste subsenter i storbyen og det lot seg vel merke at vi ikke lenger var like ivrige. Kameraet fikk lengre hvilepauser og spørsmålene vi stilte visste vi allerede hva vi fikk til svar. Men vi fikk oss nok en deilig lunsj på en lokal taverna. Og jeg fikk endelig hilst på en av disse flotte kuene som vandrer rolig rundt hvor enn vi er - de maler hornene røde med henna maling, så de ser litt skumlere ut enn de egentlig er ;)

På lørdag reiste vi videre som ekte indere - max antall passasjerer og fullpakket med baggasje både innvendig og utvendig (vi slapp heldigvis å sitte på taket noen av oss! ;). Støtdemperne var ikke helt fornøyd med lasten. En drøy 2t kjøring retning sør for Pune havnet vi tilslutt i Panchgani distrikt. Landskapet ble stadig grønnere og frodigere og høydemeterene ble fler og fler. Da vi passerte "strawberry avenue" nærmet vi oss målet.

Panchgani beyr "5 høyder". Rundt hotellet hvor vi bor er vi omringet av 5 store høydeplatåer. Det nærmeste er visstnok verdens nest største naturplatå. Her i distriktet bor det apekatter, leoparder, esler, hester, kuer, geiter, kobraer og andre slangedyr, rotter (vi fikk besøk av en i lobbyen her om dagen..!) og en hel haug løshunder. Så sammen med delegasjonen fra Norge utgjør vi en ganske så stor dyrehage ;)

I distriktet bor det 16.000 mennesker, så det er naturlig nok en ganske mye roligere tilværelse enn i Pune. Vi nyter en noe roligere hverdag, men vi har fått tiden til å gå allikevel! ;) Vi har vært på båttur på elven i terrenget nedenfor hvor vi fikk badet i 20+ grader, servert lunsj av kona til Swapan på en øde øy og ikke minsr fått litt sol på kroppen! Nå er vi så godt vant med å pakke oss inn i dekkende tøy, så å kle av seg til bikini føltes veldig rart. Vi fikk en god smak av norsk sommeridyll med bølgeskvulp og motordur. Jeg fikk tilogmed en kald øl i sommervarmen! :) Vi har vandret på platået og speidet etter apekatter. Vi har besøkt et helsesenter her i distriket, et subsenter, barnehage og skole. Så har vi en hel del administrativt arbeid å sluttgjøre før vi vender nesa hjemover mot Norge. Vi gleder oss alle stort til å komme hjem igjen, selv med nyheter om nysnø og kulde der hjemme ;) Vi bytter litt på å være frynsete i kantene og få utløp for frustrasjonene, men sammen er vi fortsatt et supreme team! I går ble vi invitert hjem til hytta til Swapan og kona. Et idyllisk lite sted noen km fra hotellet. Vi hadde samlet sammen alle kokosnøttene vi har fått gjennom de siste 3 ukene. For å komme inn til selve nøtta er det en omstendelig prosess som må gjøres. Den må ribbes for hår, og det er en jobb i seg selv..! Vi jobbet oss igjennom ihvertfall 30 stk, så dersom noen av oss skulle havne på øde øy med kun palmetrær -ikke noe problem! Vi kan å skrelle kokosnøtter! Vi grillet tandoori kylling på bål og fikk servert masse deilig hjemmelaget indisk mat. Av gavene vi hadde med oss fra Norge, hadde vi et krus med logo fra høyskolen og en bok om Norge. Vi tenkte at dette var en fin gave til Swapan og kona. Swapan så genuint fornøyd ut da han åpnet gavene. Da vi like etterpå skulle få servert kaffen kom kona bærende ut et stort fat med 6 identiske kopper..! Vi lo så vi gråt alle sammen, og boka hadde han ihvertfall 6 eksemplarer av allerede! Men Jellypop sjokoladen min som jeg donerte bort hadde han ihvertfall ikke fått tidligere! ;) Etter turen på platået skulle vi pleie oss med en velfortjent fotmassasje på hotellets spa. Min mannlige massør var av det noe sadistiske slaget. Jeg led meg gjennom 45 min med smertefull behandling. Jeg tenkte at jeg ikke skulle være en pingle, og "ja, dette er vel slik massasje skal være", jeg bet meg fast i puta og forsøkte ihverdig å fokusere på alt mulig annet. At jeg lå i helt frovridde stillinger ga heller ingen hint til massøren om at han kanskje skulle være noe mildere. Dagen etter hadde jeg tydelige fingermerker på leggen. Penger spart på framtidige massasjefristelser! I kveld gjenstår papirarbeid og morgendagen er forløpig blank. Vi håper å få litt mer sol på kroppen, og kanskje et lite dupp i bassenget før siste stopp i Mombai på fredag.